Bowling og Karaoke

Hei igjen!
I gaå gjode vi noe som aldre ville falt oss inn i Bergen eller i Arendal... Vi tilbragte lørdagskvelden i bowlighallen(den eneste i Uganda) hvor vår finske venn, Marte og jeg bowlet.. Jenny som sliter med en lille skade i skuldra var offesiell ølhenter. Etter sportslighetene bel vi sittende å se på noen muzungos som danset og nok en gang ble det bevist for både afrikanere og oss som ikke danser at hvite mennesker kan IKKE danse... Men til gjenngjeld er ikke Ugandere så veldig flinke på karaoke heller, så det gikk litt opp i opp i går. Høydepunktet var når de hvite jentene danset til karaoken...
Men nok om det, sist søndag reiste vi på fisketur på lake Victoria, det var kjempe stas for både afrikanere og hvite jenter. Vår nydelige venn Hamid hadde laget fiskestenger til oss og fått tak i båt, han som kjørte båten var prins av noe slag. Først måtte vi grave mark for å ha agn, Jenny, Kirsten, Hamid og jeg hjalp vasset gjennom et fryktelig ekkelt vann med masse søle, pinner og annet jeg helst ikke vil vite hva var. Men mark ble det. Fisk, på den andre siden, ble det heller lite av.
Mens vi gravde mark møtte vi en mann som hadde en sukkerrør plantasje rett i høgget og han ville gjerne gi oss noen, så vi knaska sukkerrør til den store gullmedalje. Det var en herlig dag med mye latter og skrål så det er kanskje en grunn til at vi ikke fikk mer en en bitteliten fisk...
Etterpå tok vi med oss guttene på Indisk restaurant i Kampala. På mandagen var vi på jam på nasjonalteateret, kjempe gøy, men nok en gang var det et par muzungus som danset for harde livet, de eneste som danset til den afrikanske trommingen faktisk... Ikke veldig pent å se på, litt som en bilulykke hvor du ikke klarer å slutte å stirre. Men vi koste oss lell, Hamid eller Håkon som han nå heter, som vi hadde med oss var den perfekte "kjæreste" når folk hadde fått i seg litt øl og ville ha oss med hjem.

En ting her nede er at man aldri føler seg oversett, her om dagen da vi skulle ta en taxi pekte sjåføren på meg og sa at jeg måtte sitte forran, det viste seg at han trodde jeg var gravid fordi jeg gikk med en vid kjole. Jadda komplemangene hagler som dere skjønner. På den ene forelesningen vi hadde denne uken fortalte foreleseren de andre om at i muzungu-land har vi ikke posho (noen hvite greier som ikke smaker noen ting), matoke (banan som smaker potet) og sukkerrør. Det vi har er hunder og katter inne i huset, og hundene har klær... En annen foreleser fortalte om strender i Europa hvor vi ikke har på oss noen klær i det hele tatt (Kirsten var heldigvis raskt ute med å si at det kun er noen få strender) Så som dere skjønner er vi nok ganske rare i øynene på våre medstudenter... Ikke har vi noen gud heller så det hjelper jo ikke akkurat på inntrykket.

Pirates of the lake victoria

Jeg har nå funnet ut at jeg ikke er skapt for slike nymotens greier som blogger og talemeldinger og sånn... Men prøver meg litt alikevel.

Føler vi begyner å få litt taket på dette å bo i en storby i Afrika. Det er ikke like skummelt lenger å krysse gaten, eller å gå alene for å kjøpe chapatti og avocado (som jeg forresten begyner å gå grundig lei av), forelesningene har begynt i de fleste fagene, folk i gata har begynt å se hei istedenfor å rope muzungu etter oss (stort framskritt) og jeg har fått meg et Ugandisk navn!! Fra nå av svarer jeg kun på Katisi, som betyr the blessed one :)
I dag skal jeg endelig komme meg ut av Kampala for første gang siden vi kom, de andre har vært på et par turer, men pga influensa og sånn har jeg ikke klart å komme meg med. Men i dag blir det fisketur til Lake Victoria! Vi har en kompis fra Entebbe som har fikset båt og fiskeutstyr så nå er det bare å komme seg avgårde.

I går møtte vi ekte nordlendinger! (de er fra Tromsø så jeg regner med at det teller) De er nede på et utvekslingsprogram mellom deres videregående og en skole her nede. Disse flotte menneskene var søte og tok med litt nødvendige norske/skandinaviske produkter for oss.. Bla ørepropper og salte sild. Så under middagen i går var da jeg innså hvor mye vi har tilpasset oss tempo og små ting som er vanlig her. Feks det at vi vet at det kan ta alt mellom 20 minutter og halvannen time før vi får maten vi bestiller.

HVa angår forelesningene her er nivået litt annerledes enn hva vi er vant til hjemme i Bergen, her om dagen hadde vi en seriøs diskusjon om kanibaler, nightdancers, finnes eller ikke, hvorpå en av studentene sier i fullt alvor at når man gravde opp lik etter 20 år i jorda var det kun bein igjen, noen ganger var også beina begynt å forsvinne... I et annet fag har vi hatt en forelesning hvor foreleseren kun sa at befolkningsvekst ikke var den eneste grunnen til miljøproblemene i verden på 20 forskjellige måter. Men sånn er livet

Men nå skal jeg altså ut og fiske, og som den ekte piraten jeg er får jeg vel bare si Arrrgh!