Bowling og Karaoke

Hei igjen!
I gaå gjode vi noe som aldre ville falt oss inn i Bergen eller i Arendal... Vi tilbragte lørdagskvelden i bowlighallen(den eneste i Uganda) hvor vår finske venn, Marte og jeg bowlet.. Jenny som sliter med en lille skade i skuldra var offesiell ølhenter. Etter sportslighetene bel vi sittende å se på noen muzungos som danset og nok en gang ble det bevist for både afrikanere og oss som ikke danser at hvite mennesker kan IKKE danse... Men til gjenngjeld er ikke Ugandere så veldig flinke på karaoke heller, så det gikk litt opp i opp i går. Høydepunktet var når de hvite jentene danset til karaoken...
Men nok om det, sist søndag reiste vi på fisketur på lake Victoria, det var kjempe stas for både afrikanere og hvite jenter. Vår nydelige venn Hamid hadde laget fiskestenger til oss og fått tak i båt, han som kjørte båten var prins av noe slag. Først måtte vi grave mark for å ha agn, Jenny, Kirsten, Hamid og jeg hjalp vasset gjennom et fryktelig ekkelt vann med masse søle, pinner og annet jeg helst ikke vil vite hva var. Men mark ble det. Fisk, på den andre siden, ble det heller lite av.
Mens vi gravde mark møtte vi en mann som hadde en sukkerrør plantasje rett i høgget og han ville gjerne gi oss noen, så vi knaska sukkerrør til den store gullmedalje. Det var en herlig dag med mye latter og skrål så det er kanskje en grunn til at vi ikke fikk mer en en bitteliten fisk...
Etterpå tok vi med oss guttene på Indisk restaurant i Kampala. På mandagen var vi på jam på nasjonalteateret, kjempe gøy, men nok en gang var det et par muzungus som danset for harde livet, de eneste som danset til den afrikanske trommingen faktisk... Ikke veldig pent å se på, litt som en bilulykke hvor du ikke klarer å slutte å stirre. Men vi koste oss lell, Hamid eller Håkon som han nå heter, som vi hadde med oss var den perfekte "kjæreste" når folk hadde fått i seg litt øl og ville ha oss med hjem.

En ting her nede er at man aldri føler seg oversett, her om dagen da vi skulle ta en taxi pekte sjåføren på meg og sa at jeg måtte sitte forran, det viste seg at han trodde jeg var gravid fordi jeg gikk med en vid kjole. Jadda komplemangene hagler som dere skjønner. På den ene forelesningen vi hadde denne uken fortalte foreleseren de andre om at i muzungu-land har vi ikke posho (noen hvite greier som ikke smaker noen ting), matoke (banan som smaker potet) og sukkerrør. Det vi har er hunder og katter inne i huset, og hundene har klær... En annen foreleser fortalte om strender i Europa hvor vi ikke har på oss noen klær i det hele tatt (Kirsten var heldigvis raskt ute med å si at det kun er noen få strender) Så som dere skjønner er vi nok ganske rare i øynene på våre medstudenter... Ikke har vi noen gud heller så det hjelper jo ikke akkurat på inntrykket.