”Er det lov å tisse på sebraen?” – Jenny

Jo da som det kommer fram fra forrige blogg, har det ikke skjedd så fryktelig mye nytt og spennende den siste tiden bortsett fra vår andre safaritur for et par helger siden, denne gangen lukket vi borrelåsen og satte kursen mot Queen Elisabeth, sør vest i Uganda, så nærme Kongo denne gangen også. Reist fredag, krysset ekvator og kom fram just da det begynte å mørkne. Bodde på en koselig liten safari lodge, her fikk vi dobbelt rom så jeg og min midlertidige make, Jenny, kumpunerte sammen. Så var det tid for en liten øl med påfølgende middag og to tre øl til.
Lørdag morgen fem på halv syv skulle vi på game drive (som sagt ut å kjøre og speide etter dyr), dette var da ikke bestemt av meg men av Toney den slavedriveren (ironisk nok). Men humøret var på topp, vi kjørte en stund, og dumme lille meg presterer å si at denne veien ikke var like ille som sist… Der tok jeg så feil som det gikk an gitt, for det var ikke mer enn ca 5 minutter etterpå at den afrikanske salsatimen begynte (for dere innvidde er det når bilen sklir i søla). Plutselig ser vi en flodhest som står langt fra vannet sammen men en antilope og henger. De så ikke ut som mors beste barn, det er ikke de du vil at dattera di skal gifte seg med for å si det sånn… Men vi speidet nå engang etter løve, og jammen meg så vi ikke en også. Det stod riktig nok 5 andre biler stappet med folk og så på den før vi kom men dere var ikke der så det var jeg som først oppdaget den! Det var en ekte løve dame, for mennene bland løvene er som de fleste andre menn her i verden og lar damene ta seg av maten J Etter det ble liksom det meste litt antiklimaks, helt til vi skulle på nok en båt tur (hvor Eva endelig fikk tatt bilder av Kongo) Det var flodhester så langt øyet kunne se, ja kanskje ikke fult så mange, men det var en god del. Det var også her jeg fant ut at mine øyne ikke egner seg for krokodille jakt, og om jeg noen gang blir spist av et dyr blir det en sånn en.
Da vi kjørte tilbake til lodgen etter båt turen var det en flodhest som tuslet rundt i hagen til nabo hotellet (der hvor det kostet greit 250 US$ per natt, ikke noe for fattige studenter med andre ord) dette var heller ingen blifis av en hippo, for den stod og stanget ned en lyktestolpe, men fine bilder ble det.
På søndagen pakket vi ryggsekken og satte nesen mot sebraene i lake Mburo Nasjonal park. Det var litt lenger enn vi trodde (og lit trist siden noen ikke var helt i topp form, inkludert meg… Hompete veier med blærekatarr og nyre vondt er en dårlig kombo. Hvordan man klarer å pådra seg blærekatarr i Afrika er en helt annen historie), men for meg var det totalt verdt det når vi fikk se sebraer, og ja de ser bra ut (ha ha ha). Så vendte vi nesen mot den nordlige halvkule igjen, med mye overtrøtt og dårlig humor mellom Eva, Jenny, Pamela og meg som ingen av de andre skjønte. Vi måtte selvfølgelig stoppe på veien sånn at barna kunne stå men en fot på hver side av ekvator. Endelig hjemme i Kampala er det selvfølgelig trafikk syltetøy som vanlig så vi kjører en enda mer hompete vei hjem.
Men vi var da alle enige om at det hadde vært en fin tur

Nå på fredag hadde vi Obamarama; eller Obama fest om du vil. Dette var en stor suksess, og må nok gjentas hver gang han gjør noe fint for verden. Eneste problemet var mitt utrolig rotete rom og den dundrende hodepinen lørdag morgen.